Viktige endringer fra 1.1.22
Ved nyttår kom det flere endringer i pensjonslovgivningen som får konsekvenser både for den ansatte og for arbeidsgivere. Vi gir deg en oversikten.
Forslaget vil gi bedre mobilitet for eldre arbeidstakere og mulighet til å jobbe lenger uten at man trenger å være redd for å miste pensjonen fra AFP.
Det forventes at ny AFP blir en del av oppgjøret i 2022, med mulig innføring fra 2023.
I 2018 ble NHO og LO enige om å utrede en ny AFP-modell som skal være mer forutsigbar og rettferdig enn dagens ordning.
Rapporten fra utredningen foreligger nå, og den viktigste endringen er at kvalifiseringskravet vil endres fra å fokusere på medlemskap de siste årene før fylte 62 år, til å se på samlet ansettelsestid i AFP-tilsluttede bedrifter.
Forslaget vil gi bedre mobilitet for eldre arbeidstakere og mulighet til å jobbe lenger, uten å være redd for å miste pensjonen fra AFP. Dette vil gi flere rett til AFP, men nødvendigvis ikke på nivå med dagens ordning.
Striden mellom partene, NHO og LO, vil stå om finansieringen. NHO er opptatt av at kostnadene må holdes nede, mens LO ønsker en god AFP for flere, noe som vil gi kostnadsøkninger fra dagens 2,5% av lønnsbudsjettet mellom 1 og 7,1G for ansatte under 62 år. Det kan ikke forventes at staten vil øke sitt bidrag.
Ved nyttår kom det flere endringer i pensjonslovgivningen som får konsekvenser både for den ansatte og for arbeidsgivere. Vi gir deg en oversikten.
Maksimal innbetaling til individuell pensjonssparing reduseres med 62,5 %, fra kr 40 000 til kr 15 000.
Med virkning fra januar 2021 har Skatteetaten besluttet at arbeidsgivere i privat sektor skal benytte A-meldingen til å rapportere hvilken pensjonsinnretning man benytter.